Studietur til Green Chimneys

Da er turen til Green Chimneys (GC) med Inn På Tunet vel overstått! Dette var en flott inspirasjon og motivasjon for videre arbeid for ytterligere å fremme bruk av inn på tunetjenester i Norge. Vi fikk både faglig påfyll, praktisk erfaring og masse ideer til hvordan en kan legge opp både aktiviteter og mer målrettet terapi både med og uten dyr, samt naturen og miljøet på en gård i seg selv som terapi. De vi besøkte fikk også så mye av Norge det er mulig å få å pass til i en pose.

I tillegg til å besøke GC var vi også innom Stone Barn Center og Boni-Bell Farm, der sistnevnte er en del av GC. Stone barn Center søker å forvandle måten Amerika spiser på og gårdene som produserer maten ved å skape et sundt og bærekraftig matsystem. Dette fikk vi et godt innblikk i på en guidet tur på gården

Forarbeid

Ideen om å dra på studietur startet med nettverkssamling på Løkken 31.03-01.04.2017.

Et av innleggene der var en masteroppgave med tittelen “Dyreassistert miljøterapi i relasjonelt arbeid med barn og unge”. Link til oppgaven og stedene vi besøkte finnes i litteraturlisten til rapporten. En del av forskningen oppgaven var basert på var hentet fra Green Chimneys. 

Vi etablerte en prosjektgruppe som planla turen og laget prosjektskisse og søkte på midler.  Planen var å få med IPT Hedmark og IPT Oppland også, men på grunn av mye omstrukturering og vanskelig med respons, fikk vi ikke det til. Vi vil imidlertid invitere til deling av kunnskap og erfaringer fra turen, med håp om videre tettere samarbeid. Etter hvert som påmeldinger til turen kom laget vi en facebookgruppe for å effektivt kunne kommunisere med deltakere, planlegge og dele informasjon fra prosjektgruppa. Denne har vi også brukt i etterkant av studieturen for deling av erfaringer, opplevelser, bilder og etterarbeid som f.eks. denne rapporten. 

På Green Chimneys delte vi oss inn i grupper etter hva vi ønsket å fordype oss i. Noe av valgmulighetene var hund, hest, fjøs, hage/gartneri, rovfugler, reptiler, ergoterapi og klatring/taubane. Hver gruppe fikk i oppgave å skrive fra sin fordypning, som denne rapporten er et resultat av. Særlig ble vi opptatt av dette med tilrettelegging for læring. 

Prosjektskisse

FORMÅL
Hovedformålet med studieturen var kunnskapsheving og påfyll av faglig kompetanse. Mye forsking og studier stammer fra internasjonale kilder, der dyr og natur i behandling har en lengre historie. Eksempelvis er mye samlet i boken Handbook on Animal-Assisted Therapy redigert av Aubrey H. Fine.

Styret for Inn på Tunet Midt-Norge har konkluderte med at erfaringene en slik studietur vil gi oss, er svært relevante i forhold til våre målsetninger de neste årene.

Inn på Tunet Midt-Norge, har hatt som Hovedmål å være synlig og faglig sterk ovenfor kjøpergruppen. I løpet av de siste 10-15 år, mener vi mye er innfridd i forhold til at mange aktuelle kjøpergrupper kjenner IPT konseptet. Næringen generelt og oss som organisasjon må fortsette arbeidet, men videre må ha mer fokus på:

• Å presentere samfunnsmessige og individbaserte faglige resultat og virkningsmekanismer. Mye kunnskap og inspirasjon er å hente hos Green Chimneys, som er flinke og anerkjente innen fag- og forskningskretser.
• Å være en synlig, anerkjent og tilgjengelig aktør i samfunnet for behovstrengende og deres pårørende/apparat. Her mener vi det trengs et stort løft og at en veletablert og synlig aktør som Green Chimneys kan gi oss verdifull inspirasjon og kompetanse.
• Utrede og finne egnede, fortrinnsvise standariserte, kartleggingsverktøy. Ser behov for mer faglig tyngde og bevis på at det tilbudet vi gir, gjenspeiler samfunnsmessige- og individuelle effekter.
• Et annet viktig formål med studieturen muligheten til å øke kunnskapen omkring brukerperspektivet. Green Chimneys tilbyr oss å få være med i det praktiske opplegget og arbeidet på gården. Vi mener en slik erfaring vil ha stor overføringsverdi både for oss som tilbydere og som nettverksorganisasjon.SAMARBEID
  Vi vil også forsøke å skape publisitet og mediadekning av studieturen. Vi mener at det i seg selv kan bidra positivt til synlighet og anerkjennelse av næringa.Et samarbeid med andre tilbydere, andre ressurser innen vårt fagfelt, samt nettverk i andre fylker som helt nødvendig. Studieturen skal bidra til økt kommunikasjon, samhandling og kunnskapsutveksling.

  Studieturen

  Dagsplan

  Vi gjennomførte alt som var planlagt, kun med noen tidsforskyvninger.

  

  Stone Barn Center

Vi startet turen med å besøke Stone Barn Center. Stone Barns Center søker å bidra til å skape et sunt, bærekraftig system for mat, der naturen er drivkraft. Herunder utvikle en spisekultur basert på hva og hvordan gårdene må dyrke for å bygge sunn jord og et motstandsdyktig økosystem. Ideen omfatter hele prosessen fra jord til bord; dyrking, høsting, tilberedelse, pakking, transport, markedsføring, konsumering og avfallshåndtering av mat.

Stone Barn har store produskjonsområder selv, og følger nøye med og tilrettelegger for at alle arter i økosystemet har alle muligheter for å trives og drive hverandre til god vekst i samspill med hverandre. Vår informant fortalte at de jevnlig hadde opptelling på alle arter som befant seg på gården, både planter, dyr og insekter. De har til og med produsert maskiner selv som er skånsomme mot naturen i arbeid ute på jordene. De samarbeider tett med restauranter og matprodusenter, og har egen restaurant/cafe på stedet.

De har også undervisning for både gårdsbrukere, lærere og studenter som de kaller “Food.Ed” (Food Education for change). De har til og med et eget “flyttbart” kjøkken som de benyter til dette formålet for å best mulig nå ut til folk og komme inn i klasserommet.

Green Chimneys

 GC har i overkant av 600 ansatte og 25 frivillige. GC er organisert som en skole og har sterkt fokus på å tilrettelegge for læring. En selvfølgelig forutsetning for å jobbe på GC er at en liker unger, dyr, natur og aktivitet, særlig ute! De som jobber her skal være rollemodeller og vise entusiasme for ideologien som GC jobber etter. De siste 20 år har GC sett en endring i forhold til brukergruppen, og har vært gode på å snu seg etter behov. Behovet for bistand har beveget seg fra unger med opplevd omsorgssvikt uten familie til at GC jobber med mer spesifikke diagnoser og hele familien for å få den til å fungere igjen. Det er nå eksempelvis mange med autismespekterforstyrrelser, og flest gutter. 

Brukergruppen speilet seg i organisering av hverdagen på GC, eksempelvis hvordan de laget oversikt over arbeidsoppgaver. De har oversikt på tavler som henger opp på de ulike avdelingene. Norske barn mer vant til dyr.

 Blant de som arbeider på GC er det flest sosialarbeider, men også psykologer, gårdsarbeidere, lærere og noen terapeuter. De har også et eget medisinsk senter der ungene kan ligge på døgn om de er fysisk eller veldig syke psykisk. Noe vi kan kjenne oss igjen i, er stadige diskusjoner om medisinering og mengde. Det har også kommet nye, strenge føringer for bruk av tvang som også har gitt ekstra utfordringer for ansatte i hverdagen.

Hybelhus for fastboende unger på GC

 Det bor ca. 100 barn fast på GC, med 8 barn per hybelhus. De fleste har vært i behandling i psykiatrien minst 2 ganger først. På hvert hus jobbet 3 ansatte i turnus. Alle rom har utsikt over gården, GC mener det ligger mye terapi bare i det. Det gir kontakt med naturen. De har også bevisst bygget hus og området slik at det ikke er gjennomganger innendørs, men at man må ut for å komme rundt på området. Hundene er aktivt til stede i miljøet på hybelhusene i perioder. Ungene som bor på GC deltar også på aktiviteter utenfor gården, som kino, idrett etc. og de drar på hjemmebesøk. Samarbeid med familien er viktig og det er fokus på familieterapi. 

Bildene fra hybelhusene er preget av Halloweenfeiring.

Dyreassistert intervensjon og natur på GC

Vår informant uttrykte at det var en stor fordel at dyrene “bor” på GC for å være tilgjengelig for ungene til enhver tid. Dette sammenlignet med at ungene bare er på besøk her på dagtid. En av fordelene er at ungene får et mer personlig forhold til dyrene og tar bedre vare på dem. Ungene får selv finne dyrene de liker best, og godt veiledet på hvordan de skal håndteres for å ivareta alles sikkerhet og velvære. Samhandling med dyrene og naturen knytter læring til virkelig aktivitet og jobb. Mange av dyrene på GC kommer fra dyrebeskyttelsen. De hadde for eksempel nettopp fått inn en minigris som var funnet vandrende på Manhattan, og to geiter på tur gatelangs i New York City. Dyr som ikke liker seg her blir flyttet. Det er eksempelvis noen som kan reagere på at det er så mye aktivitet på GC.

For tiden er det mange unger med autisme på GC. Gjennom dyrene får ungene erfare følelser hos seg selv og andre, og ulike kroppsspråk. Ved å lære om dyrenes atferd og språk som kan overføres til oss mennesker, får ungene mulighet til å styrke sosial kompetanse. 

De ungene som er glad i dyr får naturlig nok mest tid med dyrene. Det har ingen hensikt og tvinge noen til samvær med dyr eller terapeutiske program med dyr dersom motivasjon for dette ikke er til stede hos ungene. For de som er interesserte er GC er flink til å «speile» ungene gjennom dyra og dyras adferd. Ungene får tilbringe mest tid med «favoritt» dyret, og her får dyrene leve til de dør. Det foregår ingen produksjon på gården da det hverken blir slaktet dyr eller født nye. Bruk av dyr i terapi åpner også andre innfallsvinkler og muligheter for læring og utvikling. I arbeid med dyrene må også ungene forholde seg til ulikt utstyr som fordrer ulik grov- og finmotorikk. De fikk vi særlig se i stallen, som vil bli nærmere beskrevet under “hest”.

Noe av det vi særlig lot oss imponere av var organisering og synliggjøring av arbeidsoppgaver med bruk av tavler.  En viktig faktor for tilrettelegging for læring, og en trivselsfaktor med tanke på ryddighet og oversikt blant annet.

Egenskaper ved noen av dyrene som er fine i arbeid med ungene:

 Michael fortalte at 80% av arbeidet med dyr på GC er aktivitet og læring, ikke terapi per definisjon. Om en ikke jobber spesifikt med diagnose, vil samhandlingen uansett fordre å lære og endre seg, og påvirke endring. Bare det å gjøre hyggelige ting sammen med dyr eller i hagen/naturen kan gjøre en forskjell i positiv retning.

De ulike dyrene dekker ulike behov hos ungene. Det er noe GC bruker bevisst i sitt arbeid med ungene. Michael Kaufmann på GC sa om dette at:

«We do NOT match the shelter dogs with kids specifically- that is something we do in other areas with other animals- choosing a head strong goat t work with a child who needs to learn how to handle frustration. The shelter dogs are here for six weeks. Social workers, teachers and other adults can select a dog to work with them and a child or children. All the dogs are friendly, but some are more high energy, some are more relaxed personalities- and depending what the adult wants the dog to do, they pick the dog that fits. A quiet dog to sleep in a classroom for an hour an just relax with the students, an energetic dog to go on a long hike with».

Noen dyr er tydelig på sine grenser/trygghetsavstand, mens andre er mer åpne og grenseløse. Ulike dyr har også ulik energi og krever ulik energi i samhandling. Ungene må lære ulike mestringsstrategier og håndtering i møte med ulike dyr. Grensesetting, frustrasjon, tålmodighet er sentrale områder. Dette er et nyttig verktøy for ungene å kunne lære om personlige grenser og avstand. Dyr kan brukes som et bilde på eller utgangspunkt for å prate om hva mennesker trenger for å dekke sine behov på ulike nivå for å være «fornøyde».  De trakk også fram et eksempel med en fugl som selvskader seg ved å plukke av seg fjærene. Ansatte har laget en vest til denne fuglen for å stoppe det. Denne fuglen brukes i arbeid med unger som selvskader seg når forholdene ligger til rette for det.

 

 

GC har et ønske om å bruke mest mulig tid til undervisning og aktivitet utenfor klasserommet. De etterstreber hele tiden å finne måter å jobbe på utendørs, og i tillegg til å være godt tilrettelagt for aktivere med dyr, hadde de f.eks. klatretårn og taubane. Men kravet om tid i klasserommet er av og til en utfordring, med økte forventninger og krav til evaluering og dokumentasjon. En kan tenke seg at økt tid i klasserommet er en konsekvens av at det er enklere å måle og veie i klasserommet. En kan spørre seg om hva dette kravet til dokumentasjon går på bekostning av. Det fører til et akademisk press som i sin tur gir mer negativ atferd mener vår informant. Det kjenner vi også igjen fra hjemme.

Tilrettelegging for læring, ergoterapi og fysioterapi

Fjøs-undervisning

Vi fulgte ei gruppe med undervisning i fjøset på gården. Undervisningen startet i et rom i fjøset rundt et bord. Praktisk med klasserom i fjøset da man kan veksle mellom teori og praksis. Her var det «enkel» prat om dagens gjøremål, som var veiing av ei geit. De skulle bruke målband til å ta et brystmål, hvor de etterpå skulle omregne til vekt. De fokuserte bl.a. på samarbeid, og prøvde å involvere alle, selv om det var vanskelig. Lite struktur i klasserommet. Systematisk og oversiktlige plansjer over arbeidsoppgaver, og hvem gjør hva fjøset.

Hage-undervisning

Hagen blir brukt av elever som liker å jobbe der. «Gartneren» ga tydelig beskjed om hva som var arbeidsoppgaven og hvorfor det skal gjøres. Nå var det raking av såbedd før vinteren som var oppgaven. Eleven fant utstyret som skulle brukes. Hagen er utformet med grønnsaker og urter som har en gjennomtenkt plassering i hagen. Også i hagen er bruk av sansene viktig. De brukte eksempelvis luktsterke urter nært stiene slik at elevene som går forbi kan ta på og kjenne lukten. 

Det var en labyrint-lignende sti inne i hagen som ble brukt for å få ukonsentrerte / urolige elever til å fokusere. Da fikk de beskjed om å følge den grusede stien til de roet seg. En slik labyrint kan være godt egnet til å lære seg å samle tankene om en ting. Det var også et utendørs kjøkken dersom ble brukt til å lage “liksom mat”. Det var veldig populært, bidrar til å se, lukte, føle på og tåle å bli skitten på hendene.

Drivhus-undervisning

 Det var enkel standard på drivhuset, men en fantastisk god atmosfære. Plantene i drivhuset var ikke bare tipp topp, men av stor symbolsk verdi som et godt bilde på elevene på GC. Noen er vanskelig å få til, noen blomster er slapp og vissen, noen er avblomstret og noen er bare helt nydelig. Her var det fokus på stell av plantene, og de voksne hadde god kontroll.  Årshjulet for undervisningen følger naturens. Elevene finner ut hva de skal så, man sår i drivhuset på våren, planter ut i hagen, stelle og høster. Før man igjen høster frø og planlegger neste års vekster. Andre oppgaver var også en del av undervisningen. Vi fikk eksempelvis observere arbeid for de tålmodige når vi var på besøk, å plukke lus av en plante med pinsett. Andre plukket frø fra frøkapsler. En veldig viktig utfordring for elevene!

Her følger en beskrivelse av et øyeblikk i drivhuset/veksthuset fra en i gruppa vår:

 “Jeg var i et lite drivhus/veksthus, også et lyst og varmt rom med god stemning. Langbord midt i rommet med stoler rundt, noen friske og noen halvdøde planter der, masse rundt og på veggene der som ble brukt i produksjon og stell av planter. I denne gruppa med elever var det store utfordringer, noen sprang ut, med lærer etter seg, og noen elever satt igjen med en annen lærer pluss meg. De som satt igjen fortalte om det de gjorde akkurat da, sortering av frø som var høstet, de skrev dato på glass når de var høstet, og dato for når de skulle såes til våren. En elev plukket lus fra en plante. Det var mange enkle plakater og info på veggene som fulgte årstiden. De fulgte årstidene med alt arbeidet i veksthuset og kombinerte med å så, stelle og høste i kjøkkenhagen. Læreren og de to elevene som sprang ut, kom tilbake men elvene slo seg ikke til ro, så de sprang ut igjen. Dette var ganske vanlig. Jeg fikk ei fin stund med de elevene som satt der, de var veldig interessert i meg og hvor jeg kom fra. Jeg er blomsterdekoratør, så vi snakket om blomster, og jeg fortalte om gården min og alle dyra. Vi viste bilder til hverandre med mobilen. Alle elevene gikk rundt med mobiler og headset, de lyttet til musikk eller andre ting også i timene.  Måtte være litt utfordrende for lærerne at elevene satt med headset og hørte på musikk i stedet for å følge med i timen”. 

Gårdsbutikken “Boni-Bel farm”.

Dette er en mindre gård som ligger ca. 10 minutters kjøretur fra Green Chimneys. (Bildet er preget av Halloweenfeiring).

Gårdsbutikken blir benyttet som læringsarena for elever på Green Chimneys. Det er en fult ut drevet gårdsbutikk med muligheter for å delta og lære om alt hva salg og service som kundebehandling, produksjon og markedsføring og salg, økonomi og administrasjon.

Der produseres og selges blant annet:

• Boni-Bel’s egne organiske frukter og grønnsaker 
• Sesongbaserte produkter fra lokale gårder        
• Lokal og rå-honning
• Ferske gårdsegg
• Green Chimneys klær
• Kjeramikk og håndlagde smykker 
• Gavekurver

Mer om dyrene

Hund

De tar inn hunder som kommer fra dyrebeskyttelsen, såkalte «shelter-dogs». Det er alltid 4 hunder, og de bor der i 6 uker for sosialisering. Det gjøres i samarbeid med ungene som er interessert i hund.

Michael Kaufmann fortalte om hvordan de valgte ut hundene til GC og hvordan de brukte dem på ulike steder på GC:

«The shelter staff chooses the dogs that come to our program from their place – they are expert behaviorists and have to select dogs that have low prey drive, are social with other dogs, do not guard their food, have no aggression tendencies- this has to be done by professionals».

«The same dogs go to classrooms, visit dorms and interact all around campus- each dog has a daily schedule of where to be, and we make sure they also have rest periods to sleep and just relax».

Målet med aktivitet og terapi der hunder var involvert hadde et mål ifølge Michael: 

«There really is only one goal- for the dogs and the children to learn from each other and to socialize. It is not a dog “training” program. While the kids do some basic training- the aim is to just be with the dogs- to enjoy- to learn and to grow. It is a blanket goal for all. Then there may some specific goals a therapist has when they take a dog into a session – but t is the larger goal that is most important».    

Noen av disse hundene blir adoptert etter at de har vært på GC. Hvis ikke blir de sendt tilbake til dyrebeskyttelsen. Ansatte søker alltid å bli kjent med ungene før de begynner å jobbe med dem og hunden. 

På GC jobber de alltid en til en med hund. Øktene er på 40 minutter, og hver hund har 6 økter hver dag. De har utarbeidet et program som de jobber etter.

De er nøye med å rullere på aktiviteter så hundene ikke skal gå lei. Ulike tilnærminger kan være: 

• Teambuilding mellom søsken. 
• Stressmestring
• Agility på bane
• Gå tur

Hunden ikke spesielt matchet med ungen, men tilpasser seg ungen og «svarer» på det som skjer. Uansett er det ungene som er første prioritet.

I tillegg til konkrete aktiviteter, er hundene med og virker som en miljøfaktor på alle, også de som ikke er med i hundeprogrammet. Det er også hunder på barnehjemmene.

Ungene respekterer hundene og en av informantene sa at høyrisikounger ofte blir engler med hundene til stede!

Mange fortrekker å jobbe med hunder som er «utdannet» til å være terapihunder. GC mente at det er mer å lære fra hunder og dyr generelt som ikke er trent. De gir flere utfordringer og flere muligheter for utvikling. I følge Michael er det også lettere å bruke andre dyr enn hunden som det ikke er knyttet så mye erfaringer og forventninger til. Han har slev hatt preferanser i forhold til hund, men gått bort i fra det etter erfaringer med andre og mindre kjente dyr.

Hest/Esel

Under vårt besøk på Green Chimneys fikk vi etter eget ønske være med på flere av hesteaktivitetene. Vi observerte noe rideundervisning, men fikk også en egen økt der vi fikk et innblikk i hvordan de jobber og bruker hestene i bakkearbeid sammen med elevene. Vi fikk en omvisning i stallen og på undervisningsrommet i stallen. Jeg vil først skrive litt om hesteaktivitetene vi var med på, deretter litt om tilretteleggingen av stall og utstyrsrom.

Ved GC jobber de mye med sosial kompetanse. En stor del av elevene har autismespekterforstyrrelser, noe som gjør at elevene kan ha utfordringer i forhold til samarbeid, samhandling og kommunikasjon. Mange av øvelsene og aktivitetene tar derfor utgangspunkt i arbeid med sosial kompetanse. De bruker hestene og miljøet rundt som et verktøy for læring og utvikling. 

Et eksempel på en slik aktivitet er når elevene får i oppgave å sammen hente en hest fra ridebanen. 

Her må de snakke sammen på forhånd, avtale hvem som skal gjøre hva og hvordan de skal utføre oppgaven. De må samhandle og begge må bidra med å leie hesten med hvert sitt leietau. Da vi var på GC fikk vi gjennomføre disse øvelsene, slik at vi fikk bedre forståelse for innholdet og meningen med oppgaven. Denne øvelsen høres relativt enkelt ut for oss, men den kan by på utfordringer både i forhold til kommunikasjon og samarbeid. For å ta øvelsen videre får elevene i oppgave å bygge en hinderløype de skal ta hestene gjennom. Dette krever mye av elevene både i forhold til planlegging og sosial samhandling. Vi opplevde at de ansatte var veldig flinke til å veilede og lage læring ut av de situasjonene som oppsto, noe som er veldig viktig for å få mest mulig utbytte av øvelsene. Det var veldig interessant å se hvordan de utnyttet enhver anledning til å putte inn læring, og at de snudde situasjonene til noe positivt selv om det ikke alltid gikk helt som de hadde tenkt. Det er noe vi har kjennskap til, alle vi som jobber med barn, og da spesielt barn med ekstra utfordringer. 

På GC har de både små miniatyrhester, esel og hester i mange størrelser, med forskjellig lynne og personlighet. Dette gjør at de kan velge hestene som passer best til de forskjellige elevene og øvelsene. For de som er litt redde er det fint å kunne starte arbeidet med de minste ponniene.

De små ponniene bruker de også når de har økter der de observerer hestenes kroppsspråk. De snakker om hvordan hestene samhandler og kommuniserer med hverandre. De har flere øvelser for å lære elevene å bruke kroppsspråk til å kommunisere med hestene. Dette er veldig overførbart til kommunikasjonen med andre barn og voksne, noe som er veldig nyttig, da spesielt hvis de har utfordringer i forhold til sosial samhandling. Noen elever har utfordringer med å sette grenser for seg selv. Dette er veldig fint å øve på i samspill med hestene. Når man omgås et så stort dyr må man sette grenser for intimsone samt negativ adferd fra hestens side. Blir man flinkere til dette sammen med hesten vil det bli en positiv utvikling i forhold til samhandling med andre mennesker. De viste oss flere konkrete øvelser som går på dette med kontroll og intimsone. 

I økten vi var med på ved GC snakket vi om roller. Mange av elevene tar en annen rolle i samspill med dyrene enn de vanligvis tar i samspill med mennesker. Ovenfor dyrene blir de en omsorgsgiver, en ny rolle som mange ikke har vært i tidligere. De har ansvar for at dyret har det bra, at det har mat og vann og får dekt sine behov for bevegelse og stell. Dette krever at eleven utøver omsorg og setter dyrets behov foran sine egne. Elevene tar ofte en ny rolle ovenfor andre elever i samspill med hestene og aktiviteter som omhandler hester eller andre dyr. Dette er en ypperlig arena for læring og utvikling, her så vi spesielt viktigheten av at GC har engasjerte ansatte som ser elevene og som utnytter disse stundene veldig godt. Et inntrykk flere satt igjen med etter økta vi fikk være med på med hestene er viktigheten av kompetente ansatte som klarer å utnytte enhver situasjon for å bidra til læring og utvikling. Dette sier noe om viktigheten av kompetansebygging og samarbeid i inn på tunet nettverket. 

  Et annet tema vi fikk godt innblikk i på GC handler om tilrettelegging for læring. Hele
stallen og undervisningsrommet i stallen er bygd og tilpasset med tanke på de utfordringene elevene har. Det er plansjer og plakater, organisering av utstyr og hester samt finurlige læringsverktøy de bruker i undervisningsrommet for å danne grunnlag for det praktiske arbeidet. Et eksempel er tavla de har for hestene. Her er det oversikt over hvor de forskjellige hestene skal være til enhver tid. På tavla er det et kart over stallen og de forskjellige innhengningene ute. Bildet av hver hest er i en plastbrikke med magneter slik at elevene fysisk kan flytte brikken dit hestene skal før de flytter hesten. På den måten blir oppgaven veldig konkret.

De har flere fine systemer i stallen, både for utstyret og børstene. Det er systemer med tall, bilder og navn. Elevene kan lese hesten sitt navn på en plakat, se hvilket tall som står bak navnet for så å finne salen med riktig tall. For hodelagene er det et annet system, likedan med børstene. Hele organiseringen er imponerende og oversiktlig, og man kan se at det ligger en tanke bak enhver detalj. 

Inne på undervisningsrommet har de fine plansjer og plakater som de bruker i undervisning med elevene.

De har blant annet flere plakater med bilde av hestens kroppsspråk. På den måten kan elevene bli sikrere i sin kommunikasjon med hestene og lære å lese hesten slik at de kjenner igjen kroppsspråket i samhandling med hestene. Jeg tror at alle vi som var med på hesteøkten så et potensiale i vår egen drift når det gjelder å legge til rette for læring ned på detaljnivå slik de gjør der. 

Vi som var med på, og fikk et innblikk i hesteaktivitetene ved GC fikk et veldig positivt inntrykk av arbeidet de gjør. Det virker som aktivitetene er godt gjennomtenkt, baserer seg på forskning og utføres av erfarne lærere/veiledere. Anlegget er rent og ryddig, har effektive løsninger, og er godt tilrettelagt for barn med diagnoser på autismespekteret samt andre utfordringer elevene har. Det virker som de på GC har utnyttet hver eneste lille aktivitet til å inkludere læring og utvikling. Nå det gjelder det generelle opplegget for hest på GC kan vi finne mange likheter til det vi driver med i Norge. Samtidig var det mange nye og spennende arbeidsmåter og pedagogiske redskaper å hente inspirasjon fra. På Eikra gård har vi hentet mye inspirasjon fra GC. Vi har i etterkant av turen kjøpt to små ponnier og innført flere av aktivitetene og øvelsene vi observerte på GC. Vi er i tillegg i oppstartsfasen med et rent hesteprogram som har hovedfokus på sosial kompetanse. Jeg tror jeg kan si på vegne av de fleste som var med på turen at det var en veldig lærerik tur som ga mye inspirasjon i et yrke som til tider kan være litt ensomt og utfordrende. Jeg vil også legge til at miljøet blant deltagerne på turen var veldig godt. Mye av inspirasjonen kom fra hverandre og våre felles refleksjoner over opplegget vi deltok på. Med så mange kompetente, dyktige og reflekterte inn på tunet tilbydere har vi en enorm kapasitet i forhold til videreutvikling av inn på tunet tjenester i Midt-Norge.

Personlig var jeg  veldig fornøyd med å endelig få hilse på hesten til Pippi Langstrømpe

 

Reptiler

 I huset med reptiler, slanger og skilpadder var det en fin stemning, blant ansatte og elever. Ungdommene var rolige der, og det hadde kanskje noe med at de var sammen med dyr som de ikke visste så mye om, dyr som ikke er vanlig til kjæledyr og i faunaen, f.eks. hvordan de reagerer.  Det lille huset var lyst og trivelig med mange ting på veggene, mange hyller og skap, masse å se på, infoplakater, utstyr til dyra, reptiler, øgler og mye jeg ikke aner hva er. Spesielt med slangene, de mest urolige ungdommene var helt stille og konsentrerte om det de holdt på med. 

Det var helt spesielt å holde en slange, jeg prøvde selv. En blir veldig fasinert av kroppen til slangen, varmen, mønsteret og bevegelsene. En elev viste meg hvordan jeg skulle holde en, og en måtte passe på, slangen var ganske rask i bevegelsene, samtidig som den kunne være rolig å ligge stille lenge også. Elevene foret dyra med bl.a  døde mus, det var litt rart, ettersom det ikke var verken fødsler eller avliving av dyr på hele skolen ellers. Et spennende rom å være i, i alle fall. 

  

 Andre Dyr 

Her er en kort presentasjon av andre dyr de benytter seg av og særlige egenskaper.

• Lama: Personlige grenser og sier tydelig ifra når du kommer for nær. Den ligner katter.

• Esel: De er mer sensitive enn hestene, og gjør ting bare når de føler seg helt trygge og stoler på deg. De er derfor en veldig fin arena for å trene på tillit.
• Rotter: En av de mest populære dyrene. De er enkle og har en fin størrelse.
• Høner: Myke og små.
• Alpakka: Lite hell med dem, det virker som de ikke “liker mennesker”.
• Rovfugler: Brukes ikke i direkte arbeid med ungene. Det er et tiltak de kaller «birds of pray center» der de tar imot og behandler skadede fugler. De blir vist fram for publikum ved ulike anledninger som Birds of pray day» etc. Noen dyr frigjøres også, og denne frigjøringssermonien kombineres av og til med at ungene skal avslutte sitt opphold på GC. Fuglenes reise på GC ligner på ungenes reise, og har en stor symbolsk verdi.

• Natur og hagebruk: Som beskrevet tidligere har GC også fokus på natur og hagebruk, som også er veldig terapeutisk i seg selv. For noen er det bedre enn omgang med dyr. Blant annet har GC god erfaring med å jobbe med fobier her, som fobi mott skitt og inntekter, samt å spise grønnsaker. Omgivelsene på GC er også i seg selv miljøterapeutiske og representerer god miljøpsykologi. Her er det fint å bare gå gjennom gården for å prate.

Forskning

Vi etterlyste også forskning. Det er som kjent et vanskelig område og forske på, og GC hadde samme erfaring. Forskningen har krav som å være spesifikk og generaliserbar. Det er krav det er vanskelig å imøtekomme med ulike dyr/unger/fagfolk/mål/program etc. I følge informant på GC er 80% av forskning gjort på AAT ikke godkjentkvalitetsmessig. Til tross for det ser GC at det fungerer, men det er ikke nok. Forskningsprosjekt 5 år fra 2016: Er det generelle utbyttet for barn på GC bedre enn på andre program?

På GC er de nå igang med et omfattende felles forskningsprosjekt. Det startet i begynnelsen av 2017 i samarbeid med Universitetet i Denver- Institute for Human-Animal Connection. Dette felles forskningsprosjektet skal studere virkningen av Green Chimneys unike gårdsprogrammer for studentene som går på Green Chimneys School. Målet er å bedre forstå hvordan naturbaserte aktiviteter støtter studenters terapeutiske behov, og hvordan de kan bli gjort enda mer effektive.

Denne forskningen vil vi følge med på og høste erfaringer fra. Overføringsverdien for oss som deltok på turen vil bli enda større, da vi kjenner omgivelsene og miljøet forskningen blir utført i. Noen i reisefølge uttalte at det var “godt å se at noe ligner på det vi har hjemme, samtidig som vi lærte mye nytt”. 

Etter- Hva vil vi videre med erfaringer og opplevelser?

Like etter turen, 16.-17. November, var det nettverkssamling i Trøndelag. Der var det en kort presentasjon av turen. Videre etterarbeid ble lagt til 14.-15. Desember, samtidig med styresamling.

Målgruppen for informasjon og markedsføring kan oppsummeres i følgende: 

Høgskoler, potensielle tjenestekjøpere (NAV, barnevern, rus og psykisk helse, fysisk helse, eldreomsorg, pårørende, rettsvesen, politikere, skole/lærere, fylkeskommune), intern kommunikasjon og andre IPT nettverk.

Vi ønsker også og at IPT i Norge skal koble seg litt mer på det som skjer internasjonalt. På GC ble vi kjent med at en gruppe fra Japan og en fra England nylig hadde vært på besøk. Vi undersøker nå mulighet for å bli satt i kontakt med dem. Det er også en internasjonal organisasjon som heter AAII (Animal Assisted intervention international), som vi følger med på.

Litteraturliste

Boni ble farm: https://www.greenchimneys.org/community-programs-services/shop-local/

Fine, A. H.,  (2010). Handbook on animal-assisted therapy : theoretical foundations and guidelines

for practice (3rd ed. utg. London: Academic Press Elsevier.
Green Chimneys: https://www.greenchimneys.org

Masteroppgave, Oline Dalen ,Dyreassistert miljøterapi i relasjonelt arbeid med barn og unge”, Høgskolen i Lillehammer, 2016. https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2410232/RBU3001%20Masteroppgave%20Oline%20Dalen%20mai%202016.pdf?sequence=1&isAllowed=y&fbclid=IwAR0gj9TvrfnoIIE8orgOUpxDs0-PyHvv2AajVKMRUwiSNtY6iCqcuoMPiKY

 Stone Barn Center: https://www.stonebarnscenter.org/the-farm/. 

Vår informant på GC, tipset oss også om nettverk vi kan følge med på videre:

• Equine Assisted Growth and Learning Association (EAGALA)  http://www.eagala.org/
• Farm Based Education Network http://www.farmbasededucation.org/
• Professional Association of Therapeutic Horsemanship https://www.pathintl.org/?gclid=Cj0KCQjw6rXeBRD3ARIsAD9ni9CFli6-Pjdraan3GqTIkaOOismHC_mCeLqFRv9joW95a9uaZdHXtlYaApVIEALw_wcB